Menu:

Updates:

Nov 3rd, 2008:
New homepage released!

January 20, 2015
Last home page update

Måler-økologi

Innledning

I Fennoskandia danner fjellbjørka økotonen eller overgangssonen mellom den boreale barskogen og de alpine områdene, og mellom den nordlige taigaen og kysten og tundraen. Disse subarktiske bjørkeskogene, som er karakterisert av et klima som har både oseaniske og kontinentale elementer, er i all hovedsak et Fennoskandisk fenomen med midtpunkt i nord-Norge. Viktige karaktertrekk ved dette økosystemet er at det er (1) naturlig fragmentert på stor skala . De sub-arktiske bjørkeskogene forekommer som smale belter og isolerte områder avskjært av fjell, tundra og eksponerte kystomFig1. Click for larger imageråder. (2) Det har et spesielt regime av naturlige forstyrrelsesfaktorer . Den dominerende naturlige forstyrrelsesfaktoren er biotisk og utgjøres av massive bestandsutbrudd av herbivore insekter, særlig de to målerartene Epirrita autumnata (fjellbjørkemåler) og Operophtera brumata (høstmåler). Utbruddene gjentar seg med et intervall på omlag 10 år og er et godt eksempel på såkalt syklisk populasjonsdynamikk (tilsvarende lemenår som skjer om lag hvert fjerde år).

Larver av høstmåler (øverst) og fjellbjørkemåler (nederst) som spiser blader på ett og samme bjørketre. I Nord-Norge er høstmåleren hovedsakelig å finne i kystnære områder, mens fjellbjørkemåleren er mer kontinental i sin utbredelse. Likevel er det er stor overlappsone der de to artene lever sammen.

 

LivssyklusFig2. Click for larger image

Høstmåler og fjellbjørkemåler har liknende livssyklus. De voksne flyr om høsten, fjellbjørkemåleren fra medio august til medio september og høstmåler om lag en måned seinere. Hunnene legger egg på bjørkestammene og eggene overvintrer og klekker samtidig med at bjørka spretter løv neste vår. Eggene er ekstremt kuldetolerante (-35°C for høstmåler og -37°C for fjellbjørkemåler). Det er viktig for larvenes vekst og overlevelse at tidspunktet for eggklekking om våren faller sammen tidspunktet for bjørkesprett. Larvene gjennomgår 5 stadier før de kryper ned i bakken og forpupper seg.

 

Populasjonsdynamikk

Både høstmåler og fjellbjørkemåler viser store svingninger i populasjonsstørrelse med toppforekomster omlag hvert 9-12 år. Historiske nedtegnelser av utbrudd helt tilbake til 1860-årene viser at sykliske utbruddsperioder er et faktum (Tenow 1972). De enkelte utbruddsperiodene varierer dog voldsomt både når det gjelder geografisk omfang, varighet og grad av romlig synkronitet. Mens noen utbruddsperioder er av kort varighet med sammenfallende toppforekomster av målere over store områder (stor grad av synkronitet), ser andre utbruddsperioder til vare relativt lengre og spre seg utover i et bølgeliknende mønster. De historiske dataene viser også at utbruddstetthetene kan vedvare på en enkelt lokalitet i mange påfølgende år, noe som i visse tilfeller fører til at skogen dør. Dette er et dagsaktuelt problem i visse områder av Finnmark fylke i nord-Norge, som i år har hatt voldsomme angrep av høstmåler.

Faktorene som forårsaker disse karakteristiske populasjonsdynamiske mønstrene (syklisitet, romlig synkronitet, bølgemønstre) hos målerne er ikke godt forstått. Basert på forskning gjennomført over de siste 30 år tror mange i dag at det mest sannsynlig er parasitoid-vertsinteraksjoner som ligger bak de sykliske utbruddene (Ruohomäki et al. 2000, Klemola et al. 2002). Ytterligere dokumentasjon for denne mekanismen blir per i dag forsøkt framskaffet av flere uavhengige forskningsgrupper, inkludert vår egen sådan. Romlig synkronitet av utbrudd på regional skala er, hovedsakelig basert på grunnlag av det klassiske arbeidet til Tenow (1972), ofte blitt ansett å være regelen for de to målerne, og klima (Moran effekt) har blitt lagt fram som den mest sannsynlige synkroniserende faktoren (Tenow 1972; Ruohomäki et al. 2000; Tanhuanpää et al. 2002). Ims et al. (2004) fant nylig at lokale populasjoner av høstmåler adskilt med så lite som noen få kilometer med uegnet leveoråde kunne være maksimalt ute av fase med hverandre. Dette kan ikke forklares av klima og kan tyde på at biotiske mekanismer på en lokal romlig skala påvirker synkroniteten i populasjonenes vekstrater. I motsetning fant Klemola et al. (2006) basert på tidsserie- og clusteranalyse av fjellbjøkemålerdata, at populasjoner innenfor det samme geografiske område har de mest liknende populasjonsvekstratene og at denne likheten avtar med avstand mellom populasjoner. Begge funn tyder på tilstedeværelse av romlig synkronitet.

 

Ytterligere informasjon

Berryman, A.A. 1996. What causes population cycles of forest lepidopthera? Trends Ecol. & Evol. 11:28-32.

Bjørnstad, O., Ims, R.A. and Lambin, X. 1999. Spatial population dynamics: analyzing patterns and processes of population synchrony. Trends Ecol. & Evol. 14: 427-431.

Ims, R.A., Yoccoz, N.G., and Hagen, S.B. 2004. Do sub-arctic winter moth populations in coastal birch forest exhibit spatially synchronous dynamics?. J. Anim. Ecol. 73: 1129-1136.

Klemola, T., Huitu, O. and Ruohomäki, K. 2006. Geographically partitioned spatial synchrony among cyclic moth populations. Oikos 114: 349-359.

Liebhold, Koenig & Bjørnstad 2004. Spatial synchrony in population dynamics. Annu. Rev. Ecol. Syst. 35: 467-490.

Mjaaseth, R.A., Hagen, S.B., Yoccoz, N.G., Ims, R.A. 2005. Phenology and abundance in relation to climatic variation in a sub-arctic insect-herbivore mountain birch system. Oecologia 145: 53-65.

Ruohomäki, K., Tanhuanpää. M., Ayres, M.P., Kaitaniemi, P., Tammaru, T. and Haukioja, E. 2000. causes of cyclicity of Epirrita autumnata (Lepidopthera, Geometridae): grandiose theory and tedious practice. Popul. Ecol. 42: 211-223.

Tanhuanpää, M., Ruohomäki, K., Turchin, P., Ayres, M.P., Bylund, H., Kaitaniemi, P., Tammaru, T., and Haukioja, E. 2002. Population cycles of the autumnal moth in Fennoscandia. In Population cycles: the case for trophic interactions ( ed A.A. Berryman ), pp. 142-154. Oxford University Press, Oxford .

Tenow, O. 1972. The outbreaks of Oporinia autumnata Bkh. and Operopthera spp. (Lep. geometridae) in the Scandinavian mountain chain and northern Finland 1862-1968. Zool. Bidr. Uppsala, Suppl. 2, 107 pp.